Familievold er når en partner tar kontroll over den andre partnerens atferd, følelser og valgmuligheter. Eksempler på dette kan være fysisk vold, psykisk terror, seksuelt misbruk, økonomisk misbruk, sosiale begrensninger og ødeleggelse av eiendom eller kjæledyr. Andre ord for familievold er partnervold, mishandling og vold i nære relasjoner.
Uansett hvilket ord vi bruker er familievold et sosialt problem hvor en persons eiendom, integritet og helse er i fare som et resultat av en partners atferd.
Hvilke følger har familievold for barn?
Barn reagerer ulikt når de utsettes for familievold. Faktorer som alder, hvor lenge de har levd med familievold, frekvensen og alvorligheten i overgrepene, barnets forhold til overgriper, type overgrep, barnets omsorgsrammer, barnets ”motstandsdyktighet” og sårbarhet vil kunne påvirke barnets reaksjoner.
Familievold påvirker barns følelser, utvikling og helse. Disse barna har en økt risiko for selv å bli utsatt for vold. De kan komme i veien under en voldsepisode mellom foreldre og utilsiktet skades. De kan bli sinte, aggressive og trassige og har større sannsynlighet for å kjenne seg triste og redde enn andre barn. De har ofte en tendens til å være mindre sammen med sine venner. I skolen viser disse barna oftere atferdsproblemer, hyperaktivitet, sosial tilbaketrekning og lærevansker.
Mange utvikler symptomer på posttraumatisk stress forstyrrelse (PTSD) etter å ha opplevd familievold.
Symptomene på PTSD er blant annet:
- ubehagelige minner og/eller drømmer om voldsepisodene
- anstrengelser for å unngå tanker, følelser og samtaler som minner om volden
- mindre interesse av aktiviteter de tidligere likte
- sosial isolering
- innsovnings og søvnvansker
- konsentrasjonsvansker
- sinneutbrudd
|
Barn som har vært utsatt for familievold står i større fare for å bli utsatt for andre former for overgrep enn andre barn. Det er i dag antatt at 50 % av de som utsetter sin partner for vold også utsetter barna for vold. Vi vet også at disse barna har en større sjanse for å bli følelsesmessig og seksuelt misbrukt enn andre barn. I tillegg vet vi at barn som har opplevd familievoldkan være mer utsatt for overgrep som ungdom/voksen.
De kan stå i fare for å få negative tankemønstre i forhold til relasjoner, personlig ansvar, vold og aggresjon og seksuelle rolleforventninger når de blir voksne. Det er derfor viktig å få hjelp så tidlig som mulig for å vurdere om barnet trenger oppfølging eller behandling.
Hvor vanlig er det med familievold?
I Norge har 8 % opplevd å bli utsatt for grov vold fra minst en av foreldrene før fylte18 år. Andelen barn som i løpet av oppveksten har vært vitne til grov vold mot enten mor eller far er 6 %. (Mossige 2007). Familievold forekommer på tvers av alle hudfarger, religioner, etnisk bakgrunn og innen alle økonomiske klasser.
Hva er vanlige atferdssymptomer hos barn som har vært utsatt for familievold?
- At de er hardhendte, fysisk aggressive og fornærmer andre barn/unge
- Tilbaketrekning fra jevnaldrende og sosiale kontakter, og dårligere vennerelasjoner
- Vanskeligheter med separasjon, spesielt fra den utsatte forelderen
- Opposisjonell og avvikende atferd i forhold til autoritetsfigurer, spesielt den utsatte forelderen
- Økt verbal aggressivitet, svarer tilbake
- Sengevæting, ”ulykker” på dagen, snakker som et mindre barn eller har annen atferd som er
mer typisk for et yngre barn
- Vansker med å fokusere og slappe av på skolen
- Tap av matlyst eller forandret spisemønster
- Mareritt, innsovningsvansker eller andre søvnvansker
- Økt voldelig atferd mot søsken og venner
- Rømmer hjemmefra
- Rollereversering: At de tar på seg en foreldrerolle
|
Hva er vanlige atferdssymptomer hos ungdom som har vært utsatt for familievold?
- Fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester
- At de selv utsettes for fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester
- Vold mot den utsatte forelder/imitering av ord og handlinger fra overgriper
- Oppfører seg som den utsattes ”beskytter”
- Rusmiddelbruk
- Velger ”dårlige venner” og sliter med vennerelasjonene
|
Hva er vanlige følelsesmessige symptomer på å ha vært utsatt for familievold?
- Økt nervøsitet, angst og redsel
- Depressivt stemningsleie og selvmordstanker
- Usikkerhet
- Føler seg ansvarlig for å beskytte forelderen som utsettes for vold og sine søsken
- Overdrevent bekymret for sikkerheten til andre
- Flauhet og skam, ønsker ikke at andre skal vite hva som foregår hjemme
- Negative følelser mot forelderen som er utsatt og sine søsken
- Redsel for hverdagslige krangler
- Fantasier om å ta igjen eller å skade overgriper
- Ønske om å ha samme makt som overgriper
- Forvirring i forhold til lojalitet mot offer og/eller overgriper
- Hvordan kan jeg hjelpe mitt barn?
- Søk hjelp hos profesjonelle
- Fortell han/henne at overgrepsatferd er galt
- Forsikre barnet om at ikke noen av voldsepisodene er barnets feil
- Fortell barnet hvor glad du er i ham/henne
- Lag en sikkerhetsplan for å forberede krisesituasjoner
- Oppmuntre barnet til å snakke åpent om følelsene sine
|
Du kan søke hjelp hos:
- Den lokale kommunale Barneverntjenesten
- Ditt lokale politi
- Barnehuset Bergen
|
Ved alle disse instanser vil du få snakke med noen som kan bistå deg med hvordan saken bør håndteres videre.